Sannelig, krokusen
titter ett par centimeter opp i hagen allerede. Og vi skriver førsten av januar. Utrolig! Og litt skummelt. Lille krokus må ha misforstått veldig. Hva om det blir barfrost nå? Hadde de ennå fått en dyne av snø først så kunne jeg roet nerva litt.. Jaja, så ille engstelig er jeg vel egentlig ikke. Men jeg gleder meg så veldig til å se fargeprakten i hagen når sola omsider varmer litt igjen. Haugevis av løk ble satt ned i høst, denne første høsten i ny/gammel hage, og det er nesten ulidelig lenge å vente på resultatene.
Hvis jeg tenker etter så har vel dette fenomenet skjedd tidligere også, og blomstene i naturen er vel så fantastisk innrettet at de klarer seg bra fordi om temperaturen ute er mot normalt.
Oi, som jeg gleder meg til vår og sommer, _denne_ lengselen kjennes jo langt nedi magen, jo ..
Posts
Siste kommentarer