Månedarkiv for august, 2005

Og monn tro hvor lenge jeg skal finne meg i å være uten vaskemaskin, OG kjøl-/frys?

Først gikk vaskemaskinen til streik. Den ville rett og slett ingenting. Kun litt småknitring hørtes, uansett hvilket program eller hviken tjeneste jeg ba den om. Tatt i betraktning at den ikke er året gammel ennå så sukker jeg ekstra tungt.
Fortvilet leting etter hjelp på gule sider brakte meg til slutt til et Hvitevareservicefirma i Østfold. Som fryktet, de hadde svært begrenset mannskap i sommer, og det tok da også noen dager før de omsider dukket opp. Hmm.. her må det byttes elektronikkort. Jada, og det måtte bestilles, må vite, .. og det tar tid det – midt på sommeren. Norge har gått inn i strengeste feriemodus, og jeg kan like godt først som sist lære meg improvisasjonens kunst. Joda, min søster vasket en maskin, min mor like så, og eks’en var også vennlig innstilt til å låne bort vaskemaskintid. At det er gøyalt å drasse skittentøy Østfold rundt i sommervarmen, skal jeg vel ikke akkurat påstå.. Noen uker gikk, og nytt kort kom, ble satt inn i maskinen, men akk.. Hovedkortet må visst også byttes, nå nekter vaskemaskinen nemlig alt annet arbeide enn sentrifugering! Enda noen uker går, og etter purring får jeg vite at servicemannen hadde plottet inn et besøk hos meg allerede på mandag (i går). Flott, endelig kan jeg gå løs på de overfylte skittentøyskurvene, tenkte jeg. Dengang ei! Vaskemaskinen et fremdeles forvirret og lunefull, og virker slett ikke som den skal, og nå er begge elektronikkortene byttet. Nytt kort må bestilles, var tilbakemeldingen jeg fikk. Ventetid inkludert, selvsagt. Noe damen hos hvitevareservice kunne fortelle meg at akkurat denne leverandøren ikke var kjent for å fikse i en fart! Ørten telefoner med hvitevareservice og leverandør i dag har i grunn ikke løst saken, men jeg har ihvertfall nå fortalt dem at jeg forventer en splitter ny maskin. Fort.
Indesit heter drittmaskinen som står i kjelleren! IKKE løp og kjøp!

En ulykke kommer – sant nok – ikke alene. Sist torsdag gikk noen løs på fryseren min med en skarp kniv. Det likte den svært dårlig, og torsdagsnatt takket både den og kjøleskapet for seg.
Vinterstid har jeg en kald kjeller, ypperlig til oppbevaring av matvarer. Nå er det sommer, og ikke særlig kaldt i kjelleren. Til orientering; det er ikke bare enkelt å drive AS Hjem, uten vaskemaskin, kjøleskap og fryser!

PS! Jo, jeg har en ekstrafryser på lur, så akkurat frysedelens kapitulasjon er ikke det helt store problemet. Det andre derimot..

Noen av dem er gigantisk store og andre av mindre format. Midt i en solskinnsdag dukker de også opp, som lyn fra klar himmel. For bare få timer siden fikk jeg en telefon om at et vennepar av meg har mistet en sønn. Så brått, så fullstendig uventet, og så ufattelig tragisk! En ulykke så uendelig trist at ord for å beskrive det, knapt finnes. Om denne unge guttens bortgang, en attenåring i startgropen av voksenlivet, skyldtes teknisk eller menneskelig svikt, vites ikke ennå. At smerten for mamman, pappan, broren og resten av familien er av dimensjoner vi andre bare ser konturene av, er noe vi rundt dem så inderlig godt forstår. Hva kan vi så stille opp med? Hvordan stiller en som best opp for mennesker i en slik dyp krise? Ordene blir så hjelpesløse, til tross for all dyp medfølelse. Kunne jeg bare lindre deres smerte på et vis, la dem forstå at vi kan bære noe av dette store og vanskelige sammen, at jeg som deres venn næ er til for dem.

Emil, hvil i fred.