Endelig ramlet jeg over forevigelsen av denne gnistrende forestillingen 19. januar -06 på Rockefeller i Oslo.
“Soul i full symfoni” – Noora Noor, Inger Lise Rypdal, Torhild Sivertsen, Odd René Andersen, Sofian og “Little” Earl Wilson fronter soul-paraden med Kringkastingsorkestret.
Høydepunktet for meg kommer drøyt 38 minutter uti showet, Frank Henry Loessers “It’s cold outside” – tidligere også fremført av Bing Crosby og Doris Day, men her med Inger Lise Rypdal og Odd René Andersen. Denne duetten fjetret meg dengang, og gjør det fortsatt.
Unn deg selv noen minutters nytelse ved å klikke på linken ovenfor. “Spol” gjerne frem til 38.minutt, eller kos deg med hele showet.
Denne fant jeg i en debatt om vår nye byråkratiske mastodont NAV:
«Om du er så «heldig» å kanskje ha flere saksbehandlere ved flere etater i NAV, kan du multiplisere din personlige kamp for tilværelsen med nevnte antall saksbehandlere.»
Akkurat den samme ørefiken som mine søsken fikk, da de også ble fersket i smugrøyking i tenårene.
Takk også til min venninne, som satte meg saftig på plass da jeg en dag for femten-seksten år siden oppførte meg særdeles selvopptatt. Og takk til min eks. for at han underveis i det smertefulle oppbruddet vårt bidro til alle de nødvendige og viktige konfrontasjonene. Takk også til sjefen, for å stille høye krav og ha store forventninger til at jeg leverer. En varm takk til naboen også, fordi de viser tillit og ber meg om tjenester, ..som en hvilken som helst nabo. Listen kan gjøres lang, men dette får holde.
Hvorfor jeg takker?
Jo, fordi det faktisk ikke er en selvfølge at jeg blir likeverdig behandlet. Mennesker med funksjonsulikheter blir ofte ikke det. Nå var det dessverre ikke slik at jeg som barn ble spurt om hva jeg skulle bli når jeg ble stor, men det får jeg tilgi, all den tid ingen trodde jeg skulle oppleve å bli voksen. De kunne jo ikke den gang ane at jeg førti år senere skulle være i full jobb, ha gjennomført en total restaurering av et gammelt hus, ville være lidenskapelig opptatt og aktiv med hagearbeid, kattehold, fotografering, matlaging, og akkurat fått smaken på hva Italia har å by på, og i tillegg ofte være engasjert med ett eller annet verv. Fremdeles sulten på opplevelser, og i evig tidsklemme.
Mennesker som meg, som ikke selv kan klø seg i øret og som trenger assistanse til å skjære opp biffen, er oftest pr definisjon pasienter, vi er syke, og stilles ikke krav til. Langt mindre tildeles vi ørefiker eller skyllebøtter ved ufin opptreden.
Takk og lov for at de fleste jeg omgås er kloke og har vett og forstand, og at jeg således både på godt og vondt opplever likeverd. Den dagen ingen rundt meg hisser seg opp over mine svake sider lenger, da er det på tide å gå i tenkeboksen og ta frem et speil. ;)
Posts
Siste kommentarer